vent, siden lastes

Sommertiden

Sommertiden - et lite helvete

Sommertiden er nesten det verste som finnes. Og det er kun én grunn til akkurat det, - en djevel. Og du har garantert merket henne, Aedes punctor av ordenen Nematocera. Hun sniker seg inn på naken hud, plasserer sin brutale stikkredskap ned i usynlige porer og tapper oss for vår mest dyrebare væske. Hun er en djevel til å plage oss, hvor enn vi måtte befinne oss. Hun kan trenge sin hule, brutale boreredskap gjennom klærne våre og drille opp rød væske så bakstussen hennes holder på å sprekke i blodrusen.

Der går du ute i lyngmarken, eller i skog og hei, og nyter det velsignede godværet og aner fred og ingen fare. Men så plutselig kjenner du stikkene. Tvers gjennom lerretet og inn i den delen der Vårherre har gjort oss kjøttfullest sitter hun klistret, for ikke si boltet.
Verst er det når du går og svetter i granskogen. Hun simpelthen elsker svette mennesker, Nematoceraen. Hun storkoser seg på inn- og utsiden av fuktige, nakne lår, og lager tett i tett med borehull på avkledde rygger. Ekstra attraktive er svette øreganger, neseborer og øyenhuler.

«Vør» ikke å klaske til dem. Det setter bare fart i resten av udyrene. De er ingen skarpflygere, men det handikapet utjevnes fullt ut av antallet. Bølge på bølge summer de siklende inn mot kroppen din, og om du klasker til skogkanten er svart av groteske lik, ja, så hjelper det ikke det grann. For jo mer du svetter i kampen for å forsvare deg, jo mer attraktiv blir du.

Døden er en bi-ting for Nematoceraen i forhold til det å pumpe opp manneblod og sørge for slektens videre gang i nye millioner av år.
I milliarder på milliarder på milliarder. Ufattelig er deres antall. Langt flere enn gresset på markene, sandkornene på jorden og fiskene i havet. De vil derfor garantert overleve deg. Du kan like godt gi opp. Det er unødvendig å skulle sette ekteskaps- eller vennskapsforhold på prøve når noen av disse durkdrevne bandittene har sneket seg inn på dere i myrlandskapet, og dere bråvåkner av den umiskjennelige summetonen som får hjernens nervebaner til å revoltere og nakkehårene til å reise seg. I dovne buktninger sprer den sine lydbølger og overblikker «matfatene». I denne fasen kjennes det ut som om den har satt seg flere steder på kroppen samtidig. Men så stiger lyden til et crescendo, og vissheten sitter plutselig fast midt framme på nesetippen din. Det påfølgende slaget er gjerne så beinhardt at du blir varig skadet. Raseriet etter smerten du har påført deg selv stiger til de helt store høyder når hovedpersonen like etter gjør nye runder. Sjelden er det viktigere å beholde roen - både fysisk og mentalt. For det er nettopp det Nematoceraen ønsker, å få dere så sekretoriske som mulig. Det framelsker bitetrangen tusen ganger og den vil i orgastisk rus kaste seg over dere og ikke minst sørge for at atter nye skarer trenger seg fram til dere. Sommeren er et mareritt!

Det er sagt at det i år er verre enn noensinne, men det er det jo hvert år. Likevel er det røstefullt å kunne si at det i år er bortimot uutholdelig.
Vi trenger alle trøst mot stikkmyggen, - det er vel unødvendig å si at det er den det er snakk om. I vårt område snakker vi om å bruke diesel på lugubre dammer med millioner av nyutviklede liv som henger med sine snabler i vannskorpen og bare venter på å bli store og sterke nok til å jakte på menneskeblod.
Hvis vi får sove om natten drømmer vi om vinter, sol og skiføre.

Send meg gjerne en kommentar